Boken «To søstre"


Nylig hørte jeg ferdig boken To søstre. For meg så var dette en bok som viste meg likheten mellom fundamental tro , uansett hvilken. Det er uforsonlighet og vi har rett, alle andre har feil som går igjen hos alle. Det som kanskje er grunnholdningen i religionen, enten det er Islam eller kristendom er kjærlighet. Den blir erstattet med hat til alle andre, eller nedlatenhet. 

Dette var en alvorlig bok om mange skjebner. Disse to søstrene reiste frivillig og det kom frem i boka at de lever et godt liv i kalifatet. De ønsker ikke å reise tilbake til Norge. Det er familien som lider, faren, som har sine sår fra tidligere krig i Somalia gjør alt an kan for å få jentene hjem igjen. Han ofrer vel egentlig resten av familien for og få dem hjem. Resultatet blir at moren til jentene tar med seg småguttene tilbake til Somalia, eldstesønnen mister troen og blir norsk (kanskje ikke noen krise for han) og faren er vel teknisk konkurs og psykisk vrak etter dette.

Boken forteller også en historie om hva som skjer når man følger egne ideer uten og ta hensyn til andre. Jentene er sikker på at dette er hva Gud vil og ignorerer deler av koranen som sier at du skal høre på dine foreldre. De gifter seg uten tillatelse og reiser i skjul.

Boken viser også hvordan kalifatet virker, med maktmisbruk og kontrollering av "innbyggerne" Det er en modig bok som viser oss at man ikke skal ta lett på dette, og at inkludering av våre nye landsmenn er særs viktig. Ser de på oss som hunder, så må vi faktisk vise dem at vi ikke er det. Finnes det en Gud, så er vi like mye Guds barn som de er og omvendt!

© Kjell Anker Worren 2018